Et snødekt fjellmassiv reiser seg mot en mørk stjernehimmel i det blå vinterlyset. Fjelltoppene ligger kalde og mystiske i det fjerne. På en av toppene er det tegnet inn et kors, noe som bygger opp under det sakrale i naturopplevelsen. Fjelltoppene blir å likne med en islagt katedral. I den mørke forgrunnen rammer noen nakne og krokete trær inn den mektige fjellutsikten. I dette øde og tidløse landskapet blir alt menneskeskapt smått og betydningsløst.

Harald Sohlberg fant motivet til dette bildet da han var på en skitur i Rondane påsken 1899. Han var en dyktig skiløper som likte å ferdes i den norske fjellheimen. Da han rastet en kveld, ble han grepet av den underlige, blå belysningen. Senere kom han tilbake for å lage skisser og fotografere, men det tok flere år før han fant det endelige kunstneriske uttrykket for denne sterke, nærmest religiøse, naturopplevelsen. “Det var som å være innunder en veldig kirkehvelving, bare tusen ganger sterkere,” skrev han senere om opplevelsen i et brev.

Som så ofte i sine malerier har Sohlberg også her lagt vekt på en symmetrisk og velbalansert komposisjon, med en mørk forgrunn som står i silhuett mot et fjernt landskap og et stort himmelrom. Det er sjelden mennesker i hans malerier. Han arbeidet lenge med hvert bilde, og hans bruk av tynne og gjennomskinnelige malingslag skapte en intens fargedybde og bidrar til en melankolsk stemning. Harald Sohlberg regnes som en av Norges fremste nyromantiske malere.

Hans Gude  / Høyfjell, år: 1846

Hans Gude har laget flere malerier fra Rondane. Toppene har et litt mer "alpint" uttrykk, dvs. litt mer spisse og dramatiske enn de er i virkeligheten.
Les mer om Hans Gude her (Nasjonalgalleriet).