Skrevet av Ola Toftdahl

Hvis du har lyst på en fottur i Rondane, men lurer på hva du skal finne på, har Rondane mye å by på, dette vet vi alle.
De korte turene kan være like fine som de lange, de lave turene like fine som de høye, det er jo derfor Mysusæter er et så fantastisk utgangspunkt.
Turen jeg skal prøve å formidle her er av de lengre og høyere, og bør absolutt vurderes om man er glad i høye og lange turer.

Vi gikk alle toppene over 2000 meter i Rondane i en sleng sommeren 2015 med en ambisjon om å fullføre, ingen rekord skulle slås.

Vi startet ca kl 04 om morgen fra Rondvassbu. Vi gikk turen litt ut i august, og det er det relativt mørkt så tidlig på morgen på denne tiden av året, så vi brukte hodelykter det første stykket. Jeg tror uansett at det er lurt å ha dette i sekken på denne turen.

Vi gikk med høydemåler, og hadde bestemt oss for å holde jevnt tempo, og ikke la oss rive med i starten, 10 høydemeter i minuttet er ikke veldig fort, men gir allikevel god progresjon.
Etter ca en og en halv time var vi på dagens første topp, Veslesmeden med soloppgang.

Turen går så videre mot Storsmeden. Det har blitt en ganske tydelig sti frem til det laveste punktet på Smedbandet og veien er lett å finne, men hold gjerne litt til høyre ned knausen mot bandet.

Fra det laveste punktet på bandet begynner egentlig de eneste litt krevende passasjene på hele ruta, det er tydelig spor men flere alternative veier å gå. Ettersom vi hadde gått samme sted bare noen uker før valgte vi samme rute som sist.
Absolutt greit å ha tatt dette stykke før, da slipper man å rote og kaste bort tid. Vi passerte den første knausen på høyre side, så gikk vi over mot venstre, før neste og egentlig siste litt luftige punkt ble passert på høyre side.
Men her er som sagt flere muligheter. Videre opp til Storsmeden gir ruta seg selv, men vi holdt litt mot venstre eggen følges mer eller mindre hele tiden videre, opp til en nordlig utstikker fra hovedtoppen, så følger man ryggen bort til hovedtoppen.

Smedbandet er klart en passasje som krever fjellerfaring, både i forhold til veivalg og for å vurdere forholdene.
Det kan ved nedbør være glatt på enkelte utsatte partier og forsiktighet må utvises.

Veien videre mot Trolltind følger normalruta fra Storsmeden ned til bandet mot Steet, litt løs ur men relativt greit å finne veien.
Det lønner seg nok å holde litt mot venstre av ryggen, og her er også sporene tydeligst.

Fra bandet fulgte vi den brede ryggen opp mot Steet, før vi brøt av mot Trolltind når vi var på høyde med starten på ryggen av Trolltind, ca 1800 moh.
Det er løst bortover i denne sida og ingen definert sti. Det er muligens bedre å følge ryggen mot Steet lengre, og velge  og ta av ved høyde ca 1860.
En liten omvei, men trolig mindre løst. Når man når starten på ryggen mot Trolltind følges eggen, et par litt luftige partier, men ikke verre en Smedbandet, bortover til høyde 1897.
Derfra velger man etter hvert å gå litt ned i siden mot vest og krysser over noen grusrenner, til man kommer bort i selve flanken på Trolltind.
Det er både enkelte små varder og delvis et tråkk som gjør det ganske greit å finne veien. Når man kommer ut på flanken er det greit opp mot selve toppen.

Vi nådde toppen av Trolltind etter ca 4 timer, og nøt utsikten fra kanskje den mest bortgjemte av alle Rondanes stortopper.
Vi hadde tidligere gått ryggen mot nord ned fra toppen, og skulle samme vei i dag. Den ura er trolig den groveste man finner i Rondane, og egentlig ikke noen stor opplevelse.
Takk og pris fant vi en relativt lang snøbakke selv om vi var midt i august, og sparte føtter og knær for mye lidelse ved å rutsje ned denne snøbakken flere hundre høydemeter.

Etappen videre ut Verkisdalen er lang, men går i snilt joggeskoterreng.
Det er lite å tjene på holde maksimal høyde ettersom man uansett skal krysse flere bekker og ikke minst Bergedalsbekken ved foten av Digerronden.
Vi valgte en mellomting og fulgte stien et stykke til denne markert mister høyde, da brøt vi av og holdt høyden, i terrenget, ca 1250 moh, med kurs direkte mot Digerronden.
Bergedalsbekken ble krysset på ca 1200 moh, her er ingen bro så elva må vades, men det byr på få problemer.

Har du vært på Digerronden vet du at den fremstår som en endeløs ur. 800 høydemeter med løs ur fra du krysser elva til du står på toppen..
Det er absolutt ikke en veldig spennende del av turen, men utsikten er egentlig såpass fin at man med rett fokus når toppen greit.
Opp fjellsiden er det ingen definerte veivalg, og alt er mer eller mindre løs ur.

Flere har beskrevet at man på Digerronden er halvveis både i tid og distanse på denne rundturen, vi opplevde det samme, og tror dette er en god pekepinn.

Veien videre mot de to Midtrondene og Høgronden følger greit ryggen mer eller mindre hele stykket. Det er et markert tråkk og enkelt å finne frem om sikten er god.

Vi nådde Høgronden 10 og en halv time etter at vi startet fra Rondvassbu.

Ned fra Høgronden gikk vi raskt vekk i fra stien med kurs mot syd i håp om finne noe snø i juvet ned mot Langlupdalen.
Vi lykkes vel sånn delvis, en liten snøbakke ga litt lettere nedstigning i en ellers flakete og guffen ur.
Ikke bratt men stedvis veldig løst. Elva krysset vi på samme sted som stien opp mot Rondeslottet.

Turen opp til Rondeslottet følger tydelig sti, jevn stigning og en rute som mange går som en del av turen fra Rondvassbu til Bjørnhollia.
Dette er den lengste bakken på helle turen, med en stigning på nesten 1000 høydemeter. Fra Rondeslottet følger man tydelig sti videre over Vinjeronden, og videre ned til bandet mellom Vinjeronden og Storronden.
Fra bandet begir man seg så opp i retning Storronden, det er til dels litt grov og løs ur, men en betydelig mer spennende rute opp enn den vanlige ruta som «alle» går til Storronden..

Med nesten 4500 høydemeter i bein og knær er turen ned fra Storronden uten underholdningsverdi, og fokuset var for oss enkelt, nå ville vi bli ferdige med dette.

Vi brukte snaue 17 timer på turen, vi verken løp eller jogget, men passet på å holde jevn fart hele dagen og relativt korte pauser på hver topp, men la inn to gode pauser underveis.
At noen har gjort unna denne turen på drøye ni timer er mildt sagt imponerende. Vi hadde tørre forhold hele veien og det sparte oss nok for mye tid på alle nedstigningene.
Med våte og glatte steiner kan man fort legge på flere timers gange på denne turen. Litt mer snø kunne gitt litt raskere og mindre slitsom nedstigning.
Om man legger turen til midten av juli en normal sommer, får man en del «gratis» med snøbakkene på vei ned fra toppene.
Ikke minst fra Trolltind og Høgronden vil det være mye å spare.

Bør man gå denne turen «med klokka» slik vi gjorde, eller finnes det andre enklere eller raskere ruter?  
Jeg tror uansett det er lurt å begynne med den mest krevende delen mens man er utvilt, det betyr Smedbandet så tidlig som mulig.
Samtidig er det lettere å gå opp enn ned Smedbandet.  Så vidt jeg vet gikk Vegard Ulvang denne turen for noen år siden, og de valgte å gå samme vei tilbake fra Trolltind, via Rondehalsen og ned til foten av Digerronden, før de fulgte samme vei som oss videre.
Ola Hovdenak som har tatt turen på 9 timer og 15minutter!, valgte samme vei som oss

Hvem kan så gå denne turen, må man ha spesielle kvalifikasjoner eller gjøre noen særlige forberedelser?
Vel egentlig ikke, man behøver ikke klatreerfaring eller klatreutstyr, men man bør være vant til å gå i stein og ur, noe det er uendelig mye av.
Man bør nok heller ikke ha utstrakt høydeskrekk, da tror jeg første del av turen ikke gir mye glede.
Turen er lang, mer enn 40 kilometer og mer enn 4500 høydemeter skal tilbakelegges, så en viss grunntrening er påkrevd.
Mest av alt dreier det seg om motivasjon til å gidde å holde på så lenge.
Ettersom det er få muligheter for en kort retur bør absolutt værutsiktene være gode.
Vi møtte to stykker i samme ærend som oss, de måtte bryte før Rondeslottet sommeren 2014 på grunn av tordenvær.
De gikk da ned til Bjørnhollia, uansett en god bit å gå etter å ha unnagjort syv 2000-metre.

Vi hadde med joggesko, og byttet litt på mellom lette fjellstøvler og joggesko, det anbefales på det sterkeste , det skåner føtter og knær i stor grad.
Turen kan muligens gås i kun kraftige joggesko, men det vil i alle fall ikke jeg anbefale.
På slutten av turen var vi såpass slitne og sårbeinte at vi beholdt joggeskoene på fra Rondeslottet via Storronden og ned Rondvassbu.

Det er periodevis lite vann oppe på fjellene, og man bør derfor ha med rikelig med flasker som fylles opp, særlig før man begynner på Digerronden er dette påkrevd.
Vi fant knapt en dråpe over de fire toppene Digerronden, Midtronden og Høgronden, og priset oss lykkelig over gode vannrasjoner.

Hodelykt er nevnt i tillegg til vanlig fornuftig fjelloppakning for en lang dagstur, og gnagsårplaster bør man ikke glemme!

Man går nok ikke denne turen mange ganger, men den anbefales absolutt. Det er godt å sitte på hytta på Mysusæter se på fjellene, og tenkte på en tur litt utenom det vanlige.

Ønsker du en light versjon er Veslesmeden-Storsmeden-Trolltind uten tvil den morsomste delen å gå, og lett tilgjengelig fra Mysusæter.

Dersom man ønsker et slags skjema så var våre tider som følger (timer fra Rondvassbu):

• Veslesmeden - 1,5 time
• Storsmeden - 2,5 timer
• Trolltind/Sagtind - 4 timer
• Digerronden – 8 timer
  
  (lang pause)
• Midtronden – 9 timer
• Midtronden – 9,5 timer
• Høgronden – 10,5 timer
  
  (lang pause)
• Rondeslottet -14 timer
• Vinjeronden – 14,5 timer
• Storronden – 15,5 timer
• Rondvassbu – 17 timer

Pausene vi hadde er med i disse tidene, det betyr at effektiv gangtid mellom toppene kan ha vært noe kortere.

Her er en link til massevis av bilder fra en tilsvarende tur (Rondane 2K-marathon).